Du er her

Astrologi

(Gresk: læren om stjernene, men oversettes ofte med stjernetydning)
Mennesker har til alle tider drevet med en eller annen form for observasjon av stjernene. I alle fall finnes det stjernekart så tidlig som ca. 5000 år f.Kr.

Astrologien bygger på den teori at stjernene er guddommelige vesen som har innflytelse over menneskenes skjebne. Man mener for eksempel å kunne forutse et menneskes skjebne ved å observere i hvilket tegn i zodiaken (dyrekretsen) solen og planetene befant seg i fødselsøyeblikket.

På et senere tidspunkt innførte man begrepene makro- og mikrokosmos, idet man hevdet at menneskets skjebne korresponderer med bevegelsene på stjernehimmelen, ettersom menneskelivet så å si er en avspeiling av hva som skjer "der oppe". I middelalderen ble astrologien en vitenskap for munker og adelsmenn. Man tenkte til og med at de ulike verdensreligioner ble beskyttet av hver sin planet. Man regnet med at jødedommen ble beskyttet av Saturn, islam av Mars og Venus, og kristendommen av Merkur.

Den middelalderlige teologi var også i en viss grad innforstått med at astrologien hadde en betydning. Blant annet finner vi elementer av dette hos Thomas Aquinas (1225-74). Under de nye naturvitenskapelige oppdagelser på 1600-tallet mistet astrologien mye av sin betydning. Likevel har det eksistert en understrøm av astrologi som har kommet opp til overflaten fra tid til annen. For eksempel hadde Hitler en astrolog som rådgiver.

I nyere tid har astrologiens betydning blitt forsterket i det brede lag av folket. Horoskopene florerer i de mange norske uke-blad, og man hevder at vi er i ferd med å bevege oss fra Fiskenes til Vannmannens tids-alder - med de store omveltninger som dette vil ha for vår kultur.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer