Du er her

Ahmadiayya - Islam

Ahmadiayya - Islam

Historikk og utbredelse
Ahmadiyya-bevegelsen ble grunnlagt i 1899 av Hazrat Mirza Ghulam Ahmad, som levde i India fra 1835 til 1908. Ahmadiyya-muslimene tror at denne person er oppfyllelsen av de store verdensreligioners forventninger om en kommende frelserskikkelse. Ahmadiyya-bevegelsen har ca. 10 millioner tilhengere i 120 land. Verdenssenteret ligger i dag i Rabwah i Pakistan og ledes av Mirza Tahir Ahmad, den fjerde kalif regnet fra stifteren. Han er for øvrig en av stifterens sønnesønnen. Mirza Tahir Ahmad besøkte nylig Ahmadiyya-menigheten i Norge. De presenterer seg selv med følgende motto: "Kjærlighet mot alle, ikke hat mot noen." Ahmadiyya er en sterkt misjonerende bevegelse.

Ahmadiyya og ortodoks islam
I utgangspunktet deler Ahmadiyya-bevegelsen de fleste av læresetningene til den ortodokse del av islam, for eksempel de fem "søylene" (trosbekjennelse, bønn, faste, almisse og valfart). Den viktigste forskjell er at de åpner for en fortsatt profetisk åpenbaring etter Muhammed. Ahmadiyya-bevegelsen har likevel møtt sterk motstand fra det ortodokse islam, og er ikke anerkjent av den internasjonale islamkonferanse som en muslimsk bevegelse. Dette henger selvsagt i første rekke sammen med at Ahmadiyya-bevegelsen har lansert sin egen leder som profet og "den ventede Mahdi" - dvs. den frelserskikkelse som muslimene venter skal komme i endetiden. Hovedkvarteret i Pakistan har vært utsatt for stor motstand fra ortodokse muslimer, noe som til og med er nedfelt i Pakistans grunnlov (gjennom et tillegg fra 1974). Her heter det blant annet at Ahmadiyya-muslimer skal betraktes som "ikke-muslimer", og at de ikke far lov til å kalle sitt forsamlingslokale for moské. De har heller ikke tillatelse til å drive noen form for propaganda.

Ahmadiyyas forhold til kristendommen
I likhet med i det ortodokse islam betraktes Jesus som en av de mange store profeter, en profet utsendt av Gud som et talerør for sin tid.

Korset
I overensstemmelse med islamsk tradisjon avviser man den kristne tolkning av Jesu korsdød som et sonoffer. Dette utformes videre i en tolkning som er spesiell for Ahmadiyya: Jesus døde ikke på korset, men besvimte. Etter en tid kom han til seg selv, og begynte en lang vandring til Kashmir, hvor han døde en naturlig død 120 år gammel. I Kashmir hevder man nemlig å ha en grav til en gammel profet med navn Yus Asaf - som sammenholdes med Jesu person. Den ligger i Khan Yar-gaten i byen Srinagar i Kashmir. Ahmadiyya gir dette en teologisk begrunnelse, idet man tar med seg det bibelske utsagn fra Joh 10,16: "jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken." Disse "sauer" tolkes som afghanere og stammefolk i den nordre delen av India/Pakistan, som man mener er av semittisk opprinnelse. Etterkommerne av disse ,sauer" lever i disse områdene fremdeles. Teoriene er sammenfattet i Ahmads bok: Jesus in India, beins and account of Jesus' escape from death on the cross and his journey to India. På norsk er disse teoriene sammenfattet i en liten brosjyre som ofte deles ut på gatene: "Befrielsen fra korset". Ifølge sitt program bruker bevegelsen relativt mye energi på å motsi den kristne lære.

Ahmadiyya i Norge
I Skandinavia har de vært aktive siden 1956, og har pr. 1989 ca. 650 tilhengere i Norge. (De fleste tilhengere er innvandrere.) De er tilsluttet islams Ahmadiyya-menighet, som har sitt senter i Oslo. De driver også nærradio i Oslo-området.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer