Du er her

The World Missionary Conference, Edinburgh 1910

Forfatter(e): 
Brian Stanley
Utgivelsesår: 
2009
ISBN: 
978-0-8028-6360-7

Anmeldt av Kristin Norseth.

Den britiske historikeren Brian Stanley er leder for Senter for studiet av kristendom i den ikke-kristne verden ved universitetet i Edinburgh, Skottland. Boken er i sin helhet viet 1910-konferansen og er utgitt i den velrenommerte serien Studies in the History of Christian Missions. Han påpeker at konferansen ikke kalte seg økumenisk. Det var en konferanse om verdensmisjon, et aspekt han påpeker er så godt som ute av bevisstheten når man i dag fremhever den som en økumenisk viktig konferanse. Som den grundige forsker han er, har han trålet arkiver på flere kontinenter. Og som den gode historiker han er, rusker han opp i etablerte tolkninger og oppfatninger. Gjennom 11 kapitler fortelles den sammensatte historien om konferansen som hendelse, om bakgrunnen og forutsetningene for den, om hva som rent faktisk skjedde, om aktører og debatter. Bokens opplegg er kronologisk, men kronologien brytes regelmessig av kritiske analyser og refleksjon over sentrale temaer som ble reist både i de forberedende dokumentene og av de åtte kommisjonene. Det tematiske grepet skaper spenst i fremstillingen. I første kapittel plasseres konferansen i en bredere kirkehistorisk kontekst og dels korrigerer, dels utvider våre tolkninger av den. Neste kapittel vies opphav og forberedelsesarbeidet. Kapittel tre tar for seg det ømfintlige temaet: Hvor skal man drive misjon, overfor hele verden inklusive blant katolikker og ortodokse, eller overfor ”hedningene”? Temaet skapte debatt og spenninger, ikke minst mellom høykirkelige anglikanere og den evangelikale fløyen. Deretter følger et kapitel om konferansen i arbeid. Deretter er et helt kapittel viet de svært få ikke-vestlige deltakerne i konferansen, ”’Give Us Friends!’ The Voice of the ’Younger’ Churches”. Ikke tilfeldig følges dette av kapitlet ”The Church of the Three Selves”. Deretter følger kapitler viet tema som målet for misjonenes skolevirksomhet, forholdet mellom kristendommen og de andre verdensreligionene, diskusjonene omkring misjon og imperium og den hierarkiske oppfatningen av sivilisasjoner. At Afrika ikke var representert ved konferansen og asiater til stede i forvinnende mindretall, reflekterer et bestemt syn på sivilisasjoner. Edinburgh 1910 samlet praktikere, med en massiv overrepresentasjon av briter og amerikanere. De problemstillingene konferansen arbeidet med, opplevdes påtrengende, fordi de hadde utgangspunkt i konkret praksiserfaring fra misjonsmarken. Interessant nok ble konferansen fra begynnelsen av lansert ”to be a Grand Council for the Advancement of Missionary Science”. Man ønsket å anvende moderne samfunnsvitenskapelige metoder på de utfordringer og problemer misjonærene stod overfor på misjonsmarken. Overraskende? Kanskje, kanskje ikke. Uansett, boken utvider et kunnskapsfelt som er av betydning for vår oppfatning og tolkning av nåtidige forhold. Boken er illustrert med fotos av sentrale aktører. Kan bestilles via Amazon.co.uk.

Bokmeldingen er publisert i Norsk tidsskrift for Misjonsvitenskap, vol 65, s 154-155.

 

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer