Du er her

Tegn. Fortolkninger til tegnfortellingene i Johannesevangeliet

Forfatter(e): 
Kjell Nordstokke
Utgivelsesår: 
2013
ISBN: 
9788254312612

Bokmelding skrevet av Knud Jørgensen.

Dette er ikke en vanlig bok om sentrale Johannes-tekster til bruk for bibellesere og bibelgrupper. Snarere er det en bok om eisegese (innleggelse) av de syv tegnberetninger hos Johannes. Forfatteren hopper ikke bukk over konteksten og eksegesen, men han velger å lese tekstene fra et diakonalt perspektiv. Det gjør han med følgende begrunnelse: Tegnene handler om livssituasjoner som Jesus tar på alvor: «…han ser hvordan menneskene har det, og han handler på en måte som gir innhold til utsagnet «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod» Joh. 10,10)» (p.8). Tegnfortellingene har ikke bare en instrumentell funksjon, men betoner Jesu diakonale nærvær og omsorg hos dem som lider og har tungt å bære.

 Nordstokke er, som mange andre som jobber med diakoni, påvirket av australieren John Collins’ forskning omkring diakonibegrepet i NT; diakoni handler om å utføre et oppdrag og diakonen er den som utfører oppdraget. Diakonen er ‘the go-between’ mellom de marginaliserte og sentrum, biskopens øre blant de som lever ute ved grensene. Denne diakoniforståelsen har bidratt til nytenkning på vei fra en barmhjertighetstenkning til en forståelse av diakoni som kirkens aktive nærvær og handling gjennom nestekjærlighet, fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet (slik Den norske kirkes Plan for diakoni definerer diakoni).

Denne diakonale tilgang oppleves ikke som et fremmedlegeme i Nordstokkes bok. Den Jesus som utfører tegnene, er jo han som er blitt menneske i en brutt verden, og han er den som, også i Johannesevangeliet, maner til diakonal etterfølgelse: «Den som vil tjene meg må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være» (Joh 12,26). De syv tegnene leses derfor som beretninger om konkrete situasjoner hvor Jesus handler for å hjelpe mennesker. De har en diakonal karakter og tolkes som diakonale tegn – som også sier noe om hva diakonien i vår tid er kalt til. Således tolkes bryllupet i Kina som en diakonal tekst om skam, den kongelige embetsmannen handler om ‘sårbarhet’, den syke ved Betesda om ‘utstøtelse’, bespisningen av de fem tusen er en beretning om ‘sult’, når Jesus går på vannet handler det om ‘frykt’, mannen som var født blind blir en plattform for å tale om ‘skyld’, og når Jesus vekker opp Lasarus er det diakonale tema selvsagt ‘død’.  

Samme tolkningsmetode kan man finne hos sørafrikaneren Gerald West når han er opptatt ikke bare av det som ligger i teksten, men også det som er bak den og foran den.[1]

Behandlingen av de syv tekstene om tegn er imidlertid også god eksegese. Nordstokke hopper ikke over hvor gjerdet måtte være lavest; han sliter med teksten og gir innsyn i ulike tolkningstradisjoner – på en slik måte at hans eget diakonale innsteg ikke oppleves som fremmed i forhold til teksten. På den måten blir boka også en utfordring og inspirasjon til diakonal refleksjon og handling i vår egen og den globale kontekst.


[1] Gerald West, Contextual Bible Study (Pietermaritzburg: Cluster Publications, 1993).

 

Bokmeldingen er trykket i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, vol 68, s. 189-190.

 

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer