Du er her

Spirit of Christ Inculturated: A Theological Theme Implicit in Shusaku Endo's Literary Works

Forfatter(e): 
Emi Mase-Hasegawa
Utgivelsesår: 
2004
ISBN: 
91-628-6350-9

Anmeldt av Knut Alfsvåg

Shusaku Endo er best kjent for norske lesere som forfatter av romanen Taus himmel (japansk: Chinmoku, engelsk: Silence) fra 1966, som henter sitt tema fra 1600-tallets forfølgelse av kristne i Japan. Endo (1923-1996), japansk katolikk, strevde hele sitt liv med å forlike de to sider av sin identitet, den japanske og den kristne. Den boken som her anmeldes, er en teologisk doktoravhandling skrevet av en japaner ved universitetet i Lund som fokuserer nettopp på denne siden av Endos liv og virke.

Mase-Hasegawa har lykkes i å skrive en avhandling som både er et forskningsbidrag og en innføringsbok der Endos verk ses ut fra den japanske religiøse kontekst.  Hva det siste angår, går Mase-Hasegawa relativt grundig til verks, og gir en oversiktsmessig framstilling av hele den japanske religionshistorien fra den opprinnelige shinto (som hun kaller koshinto, og som spiller en stor rolle for hennes forståelse av Endo) og fram til den religionsfilosofiske Kyoto-skolen i det 20. århundre. Samtidig gir hun i et tillegg en biografisk oversikt over Endos liv og en bibliografisk oversikt over Endos forfatterskap og oversettelser av Endos bøker. Listen over oversettelser er noe ufullstendig, bl. a. mangler flere av de norske.

Når det gjelder framstillingen og drøftelsen av Endos arbeider, skiller Mase-Hasegawa mellom tre faser. 1) 1947-1965, hvor Endo har en konflikt-orientert forståelse av forholdet mellom det japanske og det kristne. 2) 1966-1980, hvor Endo prøver å nytolke den kristne tro slik at dens relevans i en japansk sammenheng kommer tydeligere til uttrykk. Sentralt står her romanene Taus himmel, Haha naru mono (1969, engelsk tittel Mothers, ikke oversatt til norsk) og Samurai (1980). 3) 1981-1993, hvor Endo forstår det kristne bidrag til japansk religiøsitet ut fra et religions-pluralistisk perspektiv der det hersker en grunnleggende harmoni mellom de ulike religionene. Sentralt står her romanen Fukai kawa (1993, engelsk tittel Deep River, på norsk Elven), hvor handlingen er lagt til India. Elven er Ganges, hvor det meste finner sin plass. I analysen fokuserer Mase-Hasegawa først og fremst på det bildet av Kristus som tegnes i de to siste fasene, hvor Endo framtrer med en selvstendig religionsteologi. I tiden rundt Taus himmel fokuserer Endo på Kristi solidaritet med de svake og sviktende, ikke minst med dem som tilsynelatende fornektet sin tro under forfølgelsene, og på hans moderlige kjærlighet. Endo var selv døpt på tilskyndelse av sin mor, og den respekt og hengivenhet han følte for henne var alltid en viktig del av hans kristne tro. Ifølge Mase-Hasegawa bidrar dette til Endos interesse for mors-perspektivet i en religiøs kontekst. I Elven blir så forståelsen av Kristi moderlige selvhengivenhet videreutviklet i retning av å tolke den som ett mulig og viktig bilde av Gud, men ikke nødvendigvis det eneste.

Teologisk ender Endo slik opp med en religionsteologi som står nokså nær John Hicks, en sammenheng Endo selv vedkjente seg og som den foreliggende avhandlingen legger adskillig vekt på. I forhold til den japanske konteksten er det imidlertid vel så vesentlig at Endo slik, ifølge Mase-Hasegawas analyse, nærmer seg et opprinnelig shintoistisk perspektiv på det religiøse, hvor det læremessig presise som skiller religionene fra hverandre, blir uvesentlig i forhold til en mer opprinnelig, opplevelsesbasert og følelsesorientert tilnærming til det religiøse.

Mase-Hasegawa har gode forutsetninger for å gjennomføre en slik studie som hun nå har levert. Hun er selv japaner, og det gir henne en nærhet til det hun drøfter som merkes ikke minst i den sikkerhet hun håndterer det språklige med ved at all vesentlig terminologi er oppgitt både på japansk (med japansk skrift) og med treffende og presise oversettelser og drøftelser. Samtidig identifiserer hun seg som kristen japaner med Endos prosjekt; det gir henne et dobbelt innenfra-perspektiv som på flere måter er denne avhandlingens styrke og særpreg. Hennes framstilling av Endo i hans japanske kontekst virker slik troverdig og gjennomtenkt, og det gjør at dette er blitt et viktig bidrag til forståelsen av religionsoppfatningen i Endos romaner.

Men denne nærheten til Endos religiøse kontekst er samtidig også avhandlingens svakhet, og gjør at den som bidrag til en kontekstualisert (eller, som forfatteren selv sier, en inkulturalisert) kristen japansk teologi er blitt mindre vellykket. Hun berører, men drøfter ikke hvilken betydning det har for forståelsen av Endos religionsteologi i dette perspektivet at han ender opp så nær Hick, og dermed indirekte berøres også av hans avhengighet av en spesifikt vestlig filosofisk kontekst. Samtidig identifiseres det kristne og det vestlige på en overraskende lettvint og lite reflektert måte. Forfatteren gjør f. eks. innledningsvis (s. ix) den observasjon at tanken om inkarnasjon, på japansk junikuka, virker fremmed i en japansk religiøs kontekst. Avhandlingen mangler imidlertid enhver refleksjon i forhold til det faktum at inkarnasjonen i utgangspunktet var nøyaktig like fremmed og anstøtelig både i en jødisk og en gresk kulturell kontekst også (jf 1 Kor 1,23). Nærheten mellom det japanske og den kristne kirkes opprinnelige kulturelle og religiøse kontekst kan derfor godt være betydelig større enn det Mase-Hasegawa synes å forestille seg. I hvert fall er dette er forhold som må analyseres med betydelig større energi enn det denne avhandlingen gjør om en tar mål av seg, ikke bare til å drøfte en japansk kristen forfatter og hans religionsforståelse, men å bidra til den vesentlig større og mer kompliserte oppgaven det er å fremme en kontekstualisert kristen og japansk teologi.

Bokmeldingen er publisert i Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap, 59 (nr 4), s 267-269

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer