Du er her

Power & Partnership

Forfatter(e): 
Knut Edvard Larsen and Knud Jørgensen (Eds.)
Utgivelsesår: 
2014
ISBN: 
978-1-908355-61-4

Bokmelding skrevet av Kjetil Fretheim, Det teologiske Menighetsfakultet.

Ved å ta for seg maktbegrepet skriver antologien Power & Partnership seg inn i en rikholdig litteratur om maktteorier, maktanvendelse, realisme og idealisme. Partnerskapsbegrepet er knyttet til en tilsvarende analyse av maktforhold, gjerne med en normativ visjon og ambisjon om å overvinne maktens ujevne fordeling og å finne en mer likeverdig og rettferdig måte å samhandle på. Men også om partnerskap er det skrevet mye, så det skal litt til å by på noe nytt.
 
Boka samler bidragene fra en internasjonal konferanse om trosbasert utvikling arrangert av Digni, Norad, Norme og Egede instituttet høsten 2013, og konferansepreget er på godt og vondt ivaretatt i denne skriftlige gjengivelsen. Tre av konferansens key papers er med, sammen med deres respektive responser. Dermed trekkes leseren inn i samspillet mellom konferansens deltakere og (noen av) de diskusjonene dette igangsatte. Det er stimulerende.
 Som redaktørene skriver i sin innledning, er det «the nature of anthologies to be a bit undisciplined» (s. 4). For noen er dette en fryd, for andre er dette det store problemet med denne typen utgivelser. For undertegnede er det her den største begrensningen i Power & Partnership ligger. De ulike bidragene – foredrag av praktikere fra misjons- og bistandsfeltet, mer akademisk pregede artikler fra fagfolk, samt responser og intervjuer – står seg stort sett godt på egne ben. Utover en nokså løs tematisk ramme: makt og partnerskap innen internasjonalt, trosbasert misjons- og utviklingsarbeid, er imidlertid sammenhengen mellom dem nokså utydelig.
 
Azza Karams innledende bidrag om partnerskap, religion og politikk vitner om forfatterens inngående kjennskap til feltet fra innsiden av FN-systemet. Narend Bijnath og Genevieve James sitt kapittel om partnerskap og utvikling er eksplisitt preget av et sørafrikansk perspektiv på tematikken, slik Francis Stephanos artikkel om maktstrukturer anlegger et afrikansk (primært etiopisk) og bibelteologisk perspektiv. Dette er interessant lesning, men ingen av dem etablerer et tydelig teoretisk grep om analysen. Dermed får leseren opplistet flere former for makt og partnerskap uten at dette settes inn i en større forklarende sammenheng. Derfor er det et godt grep av redaktørene å inkludere responsene på disse foredragene i denne boka. Særlig Tomas Sundnes Drønen og Karl Inge Tangen evner å respondere kritisk på henholdsvis Karam og Baijnath/James, og viderefører deres argumenter og anliggender på en konstruktiv måte.
 
Ved å fokusere på makt og partnerskap i rammen av trosbaserte organisasjoner, gis antologien en helt nødvendig presisering og retning. Men trosbaserte organisasjoner kommer i mange utgaver, og tro og religion kan være så mangt. Redaktørene er klar over dette og nøyer seg derfor ikke bare med bidrag om kristendom, men inkluderer to ekstra kapitler om henholdsvis hinduisme (Micael Amaladoss) og «Engaged Buddhism» (Xue Yu). Islam er nevnt i Karams artikkel, men heller ikke mer. Ønsket om å anerkjenne religiøst mangfold er lett å forstå, men resultatet er flere bidrag som ikke bygger på hverandre, selv om de naturligvis supplerer hverandre.
 Tilsvarende har redaktørene tatt med to ekstra artikler om partnerskap: den ene om retningslinjer for godt partnerskap (Jørn Lemvig) og den andre om hvordan kirker i Sør og kirker i Nord kan og bør samarbeide (Hwa Yung). Det styrker den delen av antologien som handler om nettopp partnerskap, men disse (tidligere utgitte) bidragene kunne med fordel tydeligere tatt opp i seg perspektiver fra de foregående kapitlene, ikke minst diskusjonen om makt. Når sistnevnte tar for seg den såkalte «gay agenda» og motsetningen mellom kirker i Nord og Sør på dette punktet, forteller han om sin egen forvirring: «I am confused! Either we embrace Christ and the plain teaching of the Bible, or we might as well just give up and go back to our old religions» (s. 139). Her er verken den teologiske eller den makt-kritiske analysen særlig overbevisende, ei heller forståelsen av partnerskap.
 
Mangelen på samlende analyse og teoretisk forankring gjenspeiles i gjennomgående nokså få referanser til faglitteraturen om makt og partnerskap på den ene siden, og religion, utvikling, misjon og diakoni på den andre. Knud Jørgensens avsluttende kapittel kompenserer likevel for noe av dette idet han samler trådene og reflekterer over «what he has learned» (s. 4). Her tas for eksempel drøftingen av power til forskjell fra force og coercion opp igjen og bygges ut med ytterligere perspektiver. Slik fungerer dette som en oppsummerende respons på de øvrige bidragene. Fra en selverklært «missiologist with a great heart for diakonia and faith-based development» (s. 141) hadde det likevel gjort seg med en tydeligere integrert analyse av forholdet mellom utvikling, misjon og diakoni og hvordan makt og partnerskap kan utspille seg i denne sammenhengen.
 
Redaktørene skriver at boka skal fokusere på trosbasert utvikling og makt, belyse positive og negative sider ved makt og partnerskap, presentere relevante case studier og å publisere nytt materiale og innsikter om den tverrfaglige debatten om disse temaene. De tre første punktene gjenspeiler godt det leseren finner. Det siste innfris ikke helt. Til det er ikke bidragene tilstrekkelig godt forankret i den faglige litteraturen om disse spørsmålene, og ei heller godt nok knyttet sammen med hverandre. Men det boka bidrar med, er erfaringsnære refleksjoner, kontekstuelt forankrede perspektiver og ulike stemmer i et mangfoldig og komplisert felt.
For den som ønsker et tydeligere teoretisk perspektiv eller analytisk tilnærming, er ikke dette førstevalget. For den som ønsker en aktuell introduksjon til et bredt og spennende felt, med innsikter og erfaringer fra ulike ståsteder, kontekster og religioner, er det derimot mye å hente i Power & Partnership.

Bokmeldingen er publisert i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 69 (3-4), s. 262-264

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer