Du er her

Kjærlighet til islam i troen på Jesus

Forfatter(e): 
Paolo Dall´Oglio i samarbeid med Églantine Gabaix-Hialé
Utgivelsesår: 
2013
ISBN: 
978-82-8314-003-3

Bokmelding skrevet av Ivar Flaten.

I skrivende stund er det nøyaktig to år siden vi fikk meldingen om at fader Paolo var savnet og sannsynligvis fange hos IS. Mannen som gjennom mange år har arbeidet for dialog og fredelig sameksistens mellom muslimer og kristne i Syria, var selv blitt offer for de uforsonlige motsetningene der han nå hadde tatt tydelig stilling i revolusjonen. Han var utvist fra Syria, men klarte ikke å holde seg borte. Han var stadig på farten for å megle mellom fraksjoner, forsøke å få frigitt fanger og sette mot i folk. Etter å ha forsøkt å få snakke med lederen for IS i juli 2013, ble han borte og er fortsatt savnet.  

Hendelsen kom etter en utvikling der Paolo som leder for det økumeniske klosteret Mar Musa El Habashi nord for Damaskus, mer og mer hadde gjort tydelig sin protest mot Assads styre og slik blitt en viktig talsmann for den oppstanden som startet våren 2011.  

Boken gir en god første innføring i Paolo Dall´Oglios arbeid i Syria, hans arbeid med å utvikle det økumeniske klosteret og en innføring i hans tenkning og teologi. Det er ikke mindre enn tre forord som alle, hver på sin måte, gir gode innledninger til å forstå både mannen og arbeidet.

  • ·         Harald Olsen beskriver i sitt forord Paolos rolle i hendelsene etter demonstrasjonene som startet sør i Syria våren 2011 fram til han ble bortført.
  • ·         Den franske filosof, aktivist og akademiker Régis Debray skriver i det andre forordet om Paolos rolle som jesuittisk misjonær, teolog, samfunnsmenneske og profetisk røst.
  • ·         Bokens medforfatter Églantine Gabaix-Hialé gir leseren en innføring i klosterets historie, utviklingen til et økumenisk monastisk fellesskap og hvordan Mar Musa har blitt et viktig sted for kristen-islamsk refleksjon og samtale. Hun beskriver også hvordan boken har blitt til som et resultat av at Vatikanets troskongregasjon stilte spørsmål til Paolos teologiske posisjoner. Hun bisto ham med å utforme svar til Roma gjennom vinteren 2004. Da Mar Musas klosterregel ble godkjent to år etter og spørsmålene om vranglære var lagt vekk, kom tanken om å lage en bok av dette materialet. Gabaix-Hialé jobbet i to år i klosteret og førte boken i pennen etter mange og lange samtaler med Paolo.

”Kjærlighet til islam i troen på Jesus” består av åtte innholdsmettede kapitler i tillegg til de tre forordene og en liten epilog. Hvert av kapitlene er inndelt i tematiske avsnitt  etter en kort innledning av Gabaix-Hialé. Jeg synes framstillingen i boken har tydelig preg av muntlighet, uten at det nødvendigvis er et problem. Gabaix-Hialé bemerker selv at hun har måttet forholde seg til Paolos kreative, originale og komplekse tankeverden der begreper og sammenhenger ikke alltid er like enkle å fange i enkelt språk. Jeg synes dette skinner gjennom, antakelig også som et resultat av utfordringen som åpenbart har ligget der til den norske oversettelsen fra fransk. 

Men ingenting av dette skygger for gleden over å ha fått tilgang til et veldig spennende og utfordrende stoff. Paolo er en modig mann som tør å strekke seg langt i å utfordre både sin egen tradisjons teologi og å stille grunnleggende spørsmål til islam. Hans mot er også av en høyst praktisk karakter, som vi forstår. Han utvikler sin teologi i møtet med liturgisk liv, samtaler med troende i alle leire og i rammen av kirkens historie og tradisjon i Syria. Ikke minst er han opptatt av kirkens praktiske rolle i samfunn og nabolag og har med dette blitt en aktivist som går så langt et menneske kan gå i tjeneste for Gud og medmennesker. 

Bokens konkrete bakgrunn er forsvar for Paolos religionsteologi og praksis i møte med islam. Dette forklarer den apologetiske stilen som er gjennomgående. Han fører samtaler med leseren (og seg selv) om hvordan en kristen misjon kan nærme seg islam på en relevant og konstruktiv måte. Som jesuitt følger han de store pionerene som Matteo Ricci og drøfter inngående begrepet ”inkulturasjon” og viser i mange eksempler og temaer  hvordan han har arbeidet med å forstå dette. Blant hans viktigste forbilder finner vi også Charles de Foucault og Louis Massignon som han stadig kommer tilbake til i teksten. Han behandler alle de krevende emnene som naturlig kommer opp i møte med kristendommens største ”konkurrent” blant verdensreligionene. Han drøfter inngående hvordan evangeliet om Guds rike kan leves i en muslimsk kontekst blant annet i temaer som ”En muslimsk kirke”, ”Naboskapets sakrament” og ”Dobbel tilhørighet – en eneste tilhørighet”.

Et stort kapittel omhandler profeten Muhammed og profeter og profetier i de tre abrahamittiske tradisjonene. Det er svært spennende lesning som fortsetter i et ikke mindre utfordrende kapittel: ”Åpenbaringen i islam”. Et eget kapittel om handler ”Død og oppstandelse” blant annet med bakgrunn i hans egen doktoravhandling med tittelen ”Håpet i islam”.  Jeg synes kapittelet ”Abrahamiske relasjoner” er særlig sterkt å lese i lys av Paolos ambisjoner om å få til pilegrimsruten Abrahams vei. Den skal gå fra Mesopotamia gjennom Tyrkia, Syria, Jordan, Palestina/Israel og til Hebron, Abrahams grav. Gjennom et slikt prosjekt ønsker Paolo å styrke håpet hos kommende generasjoner om at det er mulig å finne fram til en felles framtid som Abrahams barn i regionen.  

I juni i år ble en nær medarbeider av Paolo kidnappet fra klosteret Mar Elian i Al Quaryatayn. Fader Jaques Mourad har gjennom hele borgerkrigen fortsatt arbeidet med å hjelpe flyktninger og hjemløse ofre i tradisjonen som muslimer og kristne har levd etter i denne oasen i hundrevis av år.  

Fader Paolo Dall´Oglio har viet sitt liv til misjon for muslimer og tjeneste for menneskene i sitt nye hjemland Syria. Denne boken gir oss et innblikk i hans erfaringer, håp og lengsler for en framtid for kristne, muslimer - og alle mennesker.  

Flyktningestrømmene øker og utfordringene i Syria blir mer og mer påtrengende. Boken er mer aktuell enn noen gang og anbefales på det varmeste.

 

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer