Du er her

Kirke – Fellesskap – Omsorg. Diakoniens historie IV

Forfatter(e): 
Alf B. Oftestad
Utgivelsesår: 
2017
ISBN: 
9788253148663

 Bokas undertittel: "Fra 1800 til begynnelsen av 2000 tallet. Med vekt på Norden. Diakonien ved et veiskille"

Bokmelding skrevet av Knud Jørgensen.

En liknende samlet fremstilling av diakoniens historie finnes ikke i norsk eller nordisk sammenheng. Denne boken er avslutningen på et firebindsverk som tar for seg hele diakoniens historie. Første bind omhandlet urmenigheten til og med middelalderen; bind II og III tok for seg diakonien i reformasjonstiden, ortodoksien, pietismen og opplysningstiden, også i Norden. Bind IV behandler diakonien på 1800-tallet frem til vår tid og dens fornyelse i Norden, med bakgrunn i vekkelsene og den sosiale oppvåkning i Europa.

Forfatteren av dette storverk, Alv B. Oftestad er et stort og varmt menneske som både kan skrive akademisk historie og snakke enkelt om diakoni: «Din neste er den som krysser dine planer», sier han i et portrettintervju med Vårt Land (11. april 2018). Han har undervist ved Diakonhjemmets Høgskolesenter (nå VID) og ved Høgskolen Diakonova. Han har skrevet og forsket og forelest, også i Baltikum, Kina, Indonesia, Brasil og Botswana. Flere av hans bøker er oversatt, også til kinesisk.

Med bakgrunn i en kort prinsipiell innledning behandler bind IV et forandret samfunn fra modernitetens gjennombrudd og materialistisk filosofi og samfunnsanalyse med særlig fokus på diakoniens fornyelse undervekkelsesbevegelsene. Vi får således en grundig gjennomgang av både kontinental (især tysk) og angelsaksisk diakonal tenkning, inklusive en redegjørelse for menighetsdiakoni, kvinnelig og mannlig diakoni frem til Indremisjonens fremvekst.D

et neste hovedavsnitt gir en bred oversikt og diakoni i Norden. For meg var det især spennende å følge utviklingen i Danmark via de store institusjoner (Diakonissestiftelsen, Sankt Lukas-stiftelsen, Kolonien Filadelfia) helt frem til dagens soknemedhjelpere. Selv ikke danske forfattere har skrevet så fyllestgjørende om denne perioden.

Avsnittet om norsk diakoni helt fra Hans Nielsen Hauge er av særlig interesse for oss i en norsk sammenheng. Her møter vi Eilert Sundt, diakonissene, Indremisjonen, Lovisenberg, Menighetssøsterhjemmet (Diakonova), Diakonhjemmet og Kirkens Bymisjon – og ikke minst en grundig redegjørelse for diakoniens tilpassing til velferdsstaten – en tilpassing som Oftestad har viktige kritiske kommentarer til. I nevnte intervju med Vårt Land legger han vekt på at diakonien skal være annerledes: «.den skal være en motkultur – et kristent fellesskap, som skal ‘omslutte’. En motkultur i et samfunn som er preget av individualisme og materialisme. Den skal bygge på et rett forhold til Gud og et rett forhold til hverandre». Disse synspunkter og holdninger merkes især i Oftestads oppsummeringer (s. 322-327 og 414-418). ‘Tilpasning’ er et vanskelig prosjekt.

Historien omfatter også et viktig avsnitt om misjon og diakonia som også tar for seg problemfeltet kolonialisering og økumenisk samarbeid. Oftestad taler her med rette om en ‘misjonssekularisert diakoni’ som vi sliter med i dag.

Siste kapittel (IV) handler om fornyelse av diakonatet i kirkene, inklusive lutherske, metodistkirker og Frelsesarmeen. Også her får vi en utfordrende oppsummering og et viktig konkluderende kapittel. Nesten femtenhundre sider om diakoni fordelt på fire store bind. Imponerende og meget ryddig. Oftestads stor verk er svært viktig i en tid hvor diakoni som uttrykk for evangeliet blir helt sentralt.

Bokmeldingen er publisert i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 72 (2-3), s. 95.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer