Du er her

A Jesuit in the Forbidden City. Matteo Ricci 1552-1610

Forfatter(e): 
R. Po-Chia Hsia
Utgivelsesår: 
2010
ISBN: 
9780199592258

Bokmelding skrevet av Knud Jørgensen

Det var i møtet med kinesiske universitetslærere i nitti-årene at jeg for alvor ble oppmerksom på Matteo Ricci. 400 år etter sin død (1610) er han fortsatt en av de mest kjente vesterlendinger i Kina. Selv på sekulære universiteter studeres og lovprises han for sitt arbeid med å bringe vestlig vitenskap og religion til Kina og for bedre enn de fleste å ha gjort kinesisk kultur kjent i Europa. Ricci anses for å ha grunnlagt katolsk misjon i Kina (1583) og regnes for en av de mest kjente misjonærer gjennom tidene.  I sine 28 år i Kina krysset han mer enn de fleste, grensene mellom kinesisk og vestlig tenkemåte og nød utbredt anseelse blant kinesisk intelligentsia både som vitenskapsmann og som ‘scholar’.

Nærværende biografi er skrevet av en kineser med bakgrunn i Hong Kong. Po-chia Hsia er spesialist på det tidlige Europa og på den sosiale og kulturelle utveksling mellom Kina og Vesten. Det er første gang at en Ricci-biografi øser av både kinesiske og vestlige kilder. Her ligger bokens store styrke. Denne biografi vil helt sikkert sette standarden for fremtidig forskning omkring Matteo Ricci. Det skyldes både forfatterens forskning av et stort utvalg av kilder, og det har å gjøre med verkets litterære kvaliteter; det er ganske enkelt en meget velskrevet bok om et bemerkelsesverdig levned som slo bro mellom mot-reformasjonens Europa og et Kina under Ming dynastiet.

Via en rekke nye kilder følger vi Ricci i fra Macao til Beijing. De første årene i Guangdong lever han sammen med sine kolleger som en fremmed buddhist-munk i Guangdong. Herfra drar han til Shaozhou og Nanchang i 1595 hvor hans kjennskap og vennskap med ledende konfucianske lærde fører til et dramatisk skifte av spor, fra buddhist-munk til daoren (man of the Way) eller yiren (extraordinary man): «…a man of cultivation and mystique….With his expertise in mathematics and astronomy, his library of western books and western scientific instruments, Ricci, the Master of the Way, was worthy of the attention of Confucian literati.” (p. 136). Denne nye ‘persona’ som daoren og yiren åpnet dører til høyere klasser ettersom den kinesiske eliten var fasinert av slike personers magiske og ekstraordinære krefter. I Riccis tenkning fører det til en syntese av kristentro og konfusianisme som basis for forkynnelsen av evangeliet. Riccis ekspertise i karttegning, matematikk og astronomi vinner ham anerkjennelse og adgang først til Nanjing og dernest til Beijing. 

I tekstbøker i missiologi brukes Ricci som en hovedrepresentant på ‘accommodation’ og tilpasning til kultur. Han og hans kolleger sto i fare for å skjule sine egentlige hensikter, hevder flere. Deres ‘suksess’ skyldes deres bruk av kinesisk og filosofi, deres måte å oppføre seg på (som lærde mandariner) og deres matematiske og astronomiske evner. «The Jesuits pioneered contextualization”, blir det ofte hevdet. De var ikke redde for å relatere tradisjonelle kristne begreper til kinesiske termer, som f.eks. i deres valg av navn for Gud (Shangdi og Tian). Gikk Ricci for langt? Det spørsmål drøftes fortsatt intenst blant ‘scholars’ på kinesiske universiteter:

            " Had Ricci and his followers diluted the contents of Christianity to such an extent thatthe Chinese were practicing a cult hardly worth its name? Could students, scholars and mandarins, if they were Christian converts, show respect to Confucius withoutcompromisingthemselves in perhaps ‘idolatrous’ rites? Was it proper to call the ancient Chinese sages saints who might have gained heaven by dint of their virtue…?   Was it filial piety or idolatry to offer food and drink to one’s ancestors…? (p. 297)".

Hvor går grensen mellom veneratio og adoratio, hvor slutter kulturen og hvor begynner religionen? Og går det an å formidle kristentroen uten dens vestlige/europeiske kledebon?

Her er et hovedverk om Matteo Ricci og om disse store missiologiske emner som fortsatt er svært aktuelle.

Bokmeldingen er publisert i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, vol 68, s 125-126.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer