Du er her

Grassroots Asian Theology. Thinking the Faith from the Ground up

Forfatter(e): 
Simon Chan
Utgivelsesår: 
2014
ISBN: 
0830840486

 Bokmelding skrevet av Knud Jørgensen.

Simon Chan er professor i systematisk teologi ved Trinity Theological College i Singapore. Han er en økumenisk pinsevenn med stort kjennskap til især katolsk og ortodoks teologi. Hans behandling av asiatisk teologi fra gressrota og opp har berørt meg både personlig og som missiolog. Jeg er rimelig godt bekjent med det han kaller «elitist Asian theology» slik vi møter den i økumenisk, protestantisk og liberal katolsk sammenheng. Chan kritiserer med rette denne teologiske strøm for å mangle kontakt med de asiatiske gressrøtter og med vanlige menneskers behov og spørsmål. En slik elitistisk teologi er et produkt av vestlig modernistisk teologi og tenkning. Især teologer som M.M. Thomas og C.S. Song står her for skudd. Hans første kapittel om metode blir dermed en viktig inngangsportal til resten av boken. Kristen teologi er en samtale og samhandling mellom skrift og tradisjon og vanlige menneskers kontekst. Her er han på linje med Hwa Yungs anliggende i «Mangoes or Bananas?» (1997) - en bok han underlig nokk ikke nevner eller henviser til.

Grasrotsteologi blir som oftest og med rette identifisert med pentekostal og karismatisk kristentro i Asia. Denne form for kristentro har påvirket samfunnet og vist sin evne til å tilpasse seg ‘primal religious contexts’. Chan er altså likesom Kwame Bediako opptatt av ‘primal religion’ og hvordan denne også i Asia er tettere forbundet med en bibelsk teologi enn med vestlig tenkning. Den økumeniske teologi i asiatiske gevanter er enten opptatt av fattigdomsproblematikken (Thomas og biskop Ding) eller blir til en eterisk kosmisk kristologi. Den pentekostale kristendom tar begge trender på alvor, men integrerer dem i møtet med religiøs erfaring på gressrots planet. Det bør videre nevnes at Chan nok selv også er påvirket av vestlig teologi. Barths tenkning spiller således en markant rolle i både hans tenkning og i hans noteapparat.

Hans utgangspunkt er en asiatisk forståelse av familie og ‘den trinitariske familie’. Her er det ikke primært tale om egalitet, men om et sunt lydighetsforhold mellom Fader og Sønn. Dette lydighetsforhold handler om en gjensidighet hvor ære, synd og skam henger sammen: Innen familiesammenhengen er synd ikke bare et lovbrudd, men et angrep på Guds ære. Det vil si det handler vel så mye om skam som om skyld: «The idea of sin as shame implies that sin is not against an impersonal law but against a community of which a sinner is a member» (p. 44). I en slik familietenkning tjener Kristus som øversteprest og som den førstefødte blant brødre. Hans rolle er formidleren, forsoneren og frelseren. Gud Helligånd skaper samfunn mellom kirken på jord og i himmelen, og kirken er samfunnet av hellige her og hisset.

Underveis behandler Chan sentrale emner som frigjøringsteologi, dialog, omvendelse, ‘churchless christianity’, og åndsdåp i en forståelsesramme som lytter både til bibel og tradisjon og til «the Asian spirit at the grassroots level» (p. 204).

Dette er en banebrytende og engasjert behandling av teologi i asiatisk sammenheng som sikkert vil påvirke kristen teologisk tenkning globalt.

Bokmeldingen er trykket i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, vol 68, s. 259-260 ( in print).

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer