Du er her

Grænsegængere. Missionærer, kultur og deres moderne verden [Ny Mission nr. 25]

Forfatter(e): 
Mogens S. Mogensen (red)
Utgivelsesår: 
2013
ISBN: 
9788787052122.

Bokmelding skrevet av Knud Jørgensen.

Det er ikke ofte det skrives bøker om misjonærer i dag. Når emnet behandles blir det ofte med en litt flau smak i munnen eller at det problematiseres om misjonærrollen i dag og i morgen. Hva slags misjonærer trenger kirker i en tid hvor så mye handler om partnerskap og følgeskap. Nærværende antologi er annerledes og derfor forfriskende. Her møter vi misjonæren som grensegjenger, i spenningsfeltet mellom evangelium og kultur og som grensegjenger mellom den moderne verden i Vesten og tradisjonelle samfunn i Afrika og Asia.

Bokens hovedartikkel er forfattet av kirkehistorikeren Niels Kastfelt som i mange år har forsket i afrikansk kirkehistorie og især dansk misjon i Nigeria. De danske misjonærene formidlet evangeliet og andre former for viten fra nord til misjonsområdene i sør. Samtidig bidro de til danskenes viten om ikke-europeiske land og kulturer. De ble den moderne verdens fortropp på godt og ondt, til tider sentrale aktører i et kolonialt maktsystem, men mer ofte aktive i utviklingen av lokale former for afrikansk kristendom som nå i økende grad i nyere forskning ses som resultatet av både afrikanske kristnes og vestlige misjonærers arbeid. Misjonærene satte seg seriøst inn i lokale kulturelle forhold. I grenselandet hentet de erfaring om pluralisme og relativisme; de ble grensegjengere mellom forskjellige religioner og kulturelle tradisjoner. Slik opplevde jeg det selv som ung misjonær i Etiopia i syttiårene: utfordringen til å uttrykke min troserfaring i nye språk, til å overveie forholdet til ikke-kristen religion, til å reflektere over alt det vi siden har lært å kalle ‘kontekstualisering’. Mange av oss var både kulturelle observatører og aktører, slik Kastfelt beskriver Sudanmissionens første misjonær i Nord Nigeria, Niels Høegh Brønnum: «Han ville forstå bachamakulturen, men han ville også ændre den i takt med, at bachamaerne blev kristne» (p. 17).

Kastfelt tar også opp et annet spennende tema: behovet for mer forskning om hva misjonsselskapenes berøring med den store verden uten for Europa betød for det kirkelige liv i Danmark og Norden. De kirkelige miljøer som støttet misjon – især miljøer i tilknytning til indre misjonsbevegelsene – var også de som hadde langt større internasjonalt utblikk og viten om fremmede kulturer: «Det er ikke mindst blant Indre Missions missionsinteresserede folk, at man finder dansk kristendoms internationalt orienterede modernister i denne periode (19. og første halvdel av det 20.årh). Hvis vi følger denne tankegang op med yderligere empirisk forskning, kan vi ikke undgå at blive nødt til at revidere stereotype fremstillinger af de kirkelige retningers historie i Danmark» (p. 18). Jeg var selv barn og ung i et slikt ‘missionsk’ hjem, med en far som drev kolonialbutikk, men som tydelig viste mer om Arcotkirken i India, kastevesen og hinduisme, og diakonalt arbeid i Baleprovinsen i Etiopia enn noen av grundtvigianerne i vår lokale menighet.

Blant bokens mange bidrag er det især Harald Nielsens og Krista Rosenlund Bellows artikler som følger opp hovedartikkelens fokus. Nielsen skriver om hvordan kulturtenkningen har påvirket danske misjonærers teologi, og Krista Rosenlund Bellows beskriver hvordan gjensidigheten må gi seg uttrykk i et følgeskap (accompaniment er blitt et nytt navn på partnerskap) preget av samtale og nærvær og spørsmålet om hva vi kan gjøre sammen.

Blant antologiens andre bidrag skal nevnes Jonas Jørgensens artikkel ‘Omvendelse, kultur og synkretisme: Kontinuitet og diskontinuitet i sydindisk pentekostal kristendom’. Jørgensen analyserer her konvertitters omvendelseserfaringer og viser hvordan det er tale om en dynamisk interaksjon og nyordning av kulturelle forståelser og erfaringer.

Bokmeldingen er trykket i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, vol 68, s. 191-192.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer