Du er her

Forståelsens gylne øyeblikk

Forfatter(e): 
Tomas Sundnes Drønen, Kjetil Fretheim og Marianne Skjortnes (red.)
Utgivelsesår: 
2011
ISBN: 
978-82-519-2602-7

Anmeldt av Førsteamanuensis Ingrid Eskilt, Ansgar teologiske høgskole.

Festskriftet Forståelsens gylne øyeblikk er skrevet til en av nestorene i interkulturell forståelse i dette landet, Øyvind Dahl. Han har gjennom hele sin akademiske karriere arbeidet for at skole, misjon og bistand skal bli bedre til å kommunisere tverrkulturelt. Dahl karakteriseres av redaktørene av skriftet som en lekende livskunstner som ikke helt kan bli forstått uten at lesere kjenner til hans dype røtter i Madagaskars jord. Han ble født på denne eksotiske øya og han har også arbeidet der.  Øyvind Dahl startet Kirkens U-lands -informasjon. Han ble ansatt som førsteamanuensis ved Misjonshøyskolen i Stavanger i 1981. Han er også en gründer og entreprenør som i 1991 etablerte: SIK: Senter for Interkulturell Kommunikasjon i tilknytning til Misjonshøgskolen. Dette senteret har gitt opphav til NIC: Network for Intercultural Communication. Det er derfor rimelig at blant bidragsyterne i dette festskriftet er både svenske og danske representanter.  Øyvind Dahl var leder av Den norske Bistandsnemnda fra 2001-2003. Han har siden vært professor ved Misjonshøyskolen. Dahl har skrevet flere lærebøker der noen er blitt ”bestselgere”. I den mest kjente: Møter mellom mennesker, presenterer han kulturfiltermodellen som langt på veg oppsummerer hans teoretiske ståsted. Flere av artikkelforfatterne forholder seg til og benytter seg av denne modellen. Festskriftredaktørene sier at Dahl er godt plantet i prosessmodellen og med en ”tåspiss i semiotikken”. Hans publikasjoner kan følges som en rød tråd: misjon, Madagaskar, bistand, interkulturell kommunikasjon og globalisering.

Festskriftet Forståelsens gylne øyeblikk kan anbefales! Det utvider begrepet interkulturell kommunikasjon med hermeneutiske perspektiver og med maktperspektiver. Det viser hvordan interkulturell kompetanse er meget viktig i bistands- og misjonsarbeid, i kvalitativ forskning, religionsdialog, i fremmedspråkopplæring og ikke minst i vår egen integreringsdebatt.

Av de tre redaktørene er to kolleger av Øyvind Dahl ved Misjonshøgskolen: Tomas Sundnes Drønen og Marianne Skjortnes. I tillegg er Kjetil Fretheim fra MF med i redaksjonskomiteen. Alle tre har verdifulle bidrag blant de 15 artiklene som dette festskriftet inneholder.

Artiklene kan deles i fire hovedkategorier og jeg velger å fremheve noen ut fra mitt eget interessefelt. De fire første artiklene har teoretiske perspektiver på interkulturell kommunikasjon. To av disse dreier seg i stor grad om hermeneutikk. Sundnes Drønen har hovedfokus på Hans-Georg Gadamer og hans relevans for interkulturell kommunikasjon, mens Fretheim i sin artikkel legger en særlig vekt på hvilken makt som ligger hos fortolkerne og at man kan snakke om ulike typer av makt knyttet til interkulturell kommunikasjon.

Fem interessante artikler har antropologiske eller historiske perspektiver.  Forfatterne representerer foruten Misjonshøgskolen, NLA Høgskolen i Bergen, NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo. Jeg vil spesielt fremheve førsteamanuensis Asle Jøssangs artikkel Forskning i interkulturelt perspektiv. Jøssang er ansatt på Mediehøgskolen Gimlekollen, NLA. Jøssang henviser til egen forsking på synkretisme i en pinsemenighet i Sucre i Bolivia. Hans anliggende er å finne en farbar veg der han som antropolog kan være troverdig forsker blant mennesker som har en gudstro og der han selv samtidig kan bevare sin akademiske frihet. Jøssang har funnet en hjelp til å ta vare på begge disse anliggender i det han kaller kritisk- realistisk virkelighetsforståelse. Denne realistiske virkelighetsforståelsen har to nivå: et ontologisk nivå som referer til virkeligheten slik den er i seg selv uavhengig av vår kunnskap om den og der Guds eksistens kan plasseres.  Det andre nivået er erkjennelsesteoretisk og referer til hva mennesket kan vite om den objektive virkeligheten. Menneskets kunnskap er begrenset og svært avhengig av konteksten. En slik tilnærming, mener Jøssang, kan spille en avgjørende rolle dersom en forsker for eksempel ønsker å komme i kontakt med ekstremistiske grupper innenfor islam. En forsker vil kunne møte en troende muslim på det ontologiske forståelsesnivået med hensyn til objektiv gudseksistens. En interreligiøs dialog kan baseres på dette forståelsesnivået.  Ut fra dette vil det kanskje være mulig å skape en dialog også på det erkjennelsesmessige nivået.

Fire artikler har religion og verdensbildeperspektiver. Bidragsyterne her kommer fra MF og Misjonshøgskolen.  Her vil jeg spesielt peke på dosent ved Misjonshøgskolens Jan Opsals artikkel om Hellige fordommer i religionsmøter.  Han viser hvordan hellige skrifter i de fleste verdensreligionene legitimer fordommer mot ”de andre”: mennesker i andre religioner. En finner dette i forholdet mellom hindusime og buddhisme og mellom islam, jødedom og kristendom. Opsal bruker Øyvind Dahls kulturfiltermodell der en ser at de ”hellige” fordommene virker som kulturfilter og påvirker både sender og mottaker. Dette kan imidlertid endres når Dahl selv utvider modellen med tilbakemelding slik at det blir en tovegsprosess. Opsal sier at når det gjelder hellige fordommer som religionene har overfor hverandre, er det bare denne tovegs kulturfiltermodellen og en hermeneutisk modell som har muligheter i seg til å endre disse fordommene.

De to siste artiklene i festskriftet berører praksisfeltet med hensyn til tverrkulturell kommunikasjon i Norge.

Den siste av disse artiklene er skrevet av to seniorforskere ved SIK: Øystein Lund Johannessen og Sigurd Haus. De foreslår at man kan ha en snever og en vid forståelse av begrepet interkulturell kommunikasjon. En snever forståelse sier noe om hvordan kulturforskjeller virker inn på kommunikasjonen. En vid definisjon vil være å ta utgangspunkt i både generell kommunikasjonsteori og annen samfunnsvitenskapelig teori for bedre å forstå den interaksjonen som oppstår når mennesker med ulik bakgrunn eller kultur møtes.  Forfatterne mener at kulturbegrepet har tatt altfor stor plass i integreringsdebatten og de vil gjerne erstatte kultur med begrep som sosiokulturelle forhold. Dette er fordi det kan være langt andre faktorer enn bare de kulturelle som skaper problemer med kommunikasjonen mellom mennesker med ulike sosiale identiteter.

Dette festskriftet vil være nyttig lesning for alle som arbeider med kommunikasjon mellom mennesker fra ulike sosiokulturelle sammenhenger, for dem som underviser i kommunikasjon og kulturspørsmål.

De beste artiklene i festskriftet forholder seg til Dahls forskning både velvillig og kritisk. Noen artikler spriker litt hva tematikk angår i forhold til Øyvind Dahls produksjon.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer