Du er her

Christian Encounters with Chinese Culture. Essays on Anglican and Episcopal History in China

Forfatter(e): 
Wickeri, Philip, ed.
Utgivelsesår: 
2015
ISBN: 
9789888208388

Bokmeldingen er skrevet av Knud Jørgensen.

Denne boka er redigert av en av våre fremste historikere om kirken i Kina. Især hans store biografi om biskop Ting fra 2007 er blitt vel mottatt internasjonalt: Reconstructing Christianity in China: K.H. Ting and the Chinese Church (Maryknoll, NY: Orbis Books). I denne nye boken har han samlet bidrag fra en rekke anerkjente forskere med kinesisk bakgrunn. Deres fokus er på en kirketradisjon som aldri ble så veldig stor i Kina, men som likevel har hatt stor innflytelse sosialt og religiøst. Wickeri setter i sitt innledningskapittel denne anglikanske/episkopale tradisjonen inn i en større kontekst fra Robert Morrisons ankomst til Macao i 1807 og opp til Mao Zedongs maktovertakelse i 1949. Kirkens siste biskopsmøte i Shanghai i 1956 markerte slutten på den anglikanske kirke; fra 1958 ble de ulike protestantiske tradisjoner slått sammen innen the Three Self Patriotic Movement (TSPM) som etter kulturrevolusjonen også fikk en kirkelig parallell i form av China Christian Council (CCC). En rekke av den nye «kirkes» ledere hadde sin bakgrunn i anglikansk tradisjon; mest kjent er biskop Ting som i en menneskealder var leder av både TSPM og CCC. Hans avløser som president for CCC, Cao Shengjie, kom også fra den anglikanske kirken. Hun mener selv at en viktig årsak til denne innflytelsen var ‘the openness of Anglican theological thought and the depth of the spiritual pursuit and dedication to the church’ (p. 35). Den anglikanske kirkens sterke vekt på utdanning i både Kina og Hong Kong har helt sikkert spilt en sentral rolle i denne utvikling. En rekke intellektuelle ledere i samfunnet og flere av de toneangivende teologer i det 19 og 20 århundre kom fra anglikanske colleges og presteseminarer.

Bokas tre første kapitler omhandler misjonens og kirkens møte med samfunn, utdanning og kultur. For meg var det især interessant å lese (i kap 3) om biskop R.O. Halls lederskap i prosessen frem mot opprettelsen av the Christian Study Centre on Chinese Religion and Culture (CSCCR). Dette senter ble til i et nært samarbeid med Christian Mission to Buddhists = Den Nordiske Buddhistmisjon = Areopagos. Det ble fra starten i 1957 plassert på Tao Fong Shan hvor det holdt til helt frem til 1998. Jeg var selv med i den prosess som resulterte i at det ble flyttet til the Chinese University og Tsung Tsing College. I en årrekke spilte dette senter en viktig rolle i studiet av religion, samfunn og kultur. Den opprinnelige plan om å begrense fokus til kinesisk buddhisme ble på biskop Halls initiativ utvidet til å omfatte ‘the general religious background of the Chinese people’ (p. 69). Fra norsk side var Gerhard M. Reichelt, sønnen til den gamle Reichelt, en hovedperson. Underveis var også nøkkelpersoner (e.g. H. Kraemer) fra den økumeniske bevegelsen involvert; slik ble senteret led av et større økumenisk initiativ med studiesentre i Sri Lanka, Japan og Taiwan med det formål å studere de store verdensreligioner for å hjelpe kirke og misjon til å formidle kristentroen kontekstuelt og relevant.

I de neste to kapitler gjøres det rede for den historiske bakgrunnen til oversettelsene av the Book of Common Prayer. Man nådde aldri frem til en felles oversettelse av denne for anglikansk kirkeliv så sentrale boka, men viktige spor av dens liturgier og gudstjenesteordninger lever i dag videre innen gudstjenestelivet til China Christian Council.

Bokas siste to kapitler tar for seg to av de viktigste teologer innen kinesisk anglikansk tradisjon, T.C. Chao og Francis C.M. Wei. Begge har påvirket kinesisk teologi og kirkeliv i det 20 århundre, især T.C. Chao som deltok aktivt i dannelsen av tre-selv bevegelsen helt frem til sin fengsling i 1952. Hans teologiske tenkning omkring chengzhilun og tongyilun lever fortsatt. Chengzhilun handler om Chaos ‘theory of completing God’s own will’ (p. 175) – Jesus fullbyrder Guds vilje til frelse. Med den Hellige Ånds hjelp kan vi mennesker på liknende måte overvinne synd og nå frem til en fullkommen kjærlighet. Tongyilun handler om ‘the union of identificatiob theory’ (p. 179): Gud har i Kristus kommet ned og identifisert seg med menneskeheten i Jesus Kristus slik at menneskeheten kan ‘go upward’ og bli identifisert med Gud gjennom Guds nåde i Jesus Kristus. Slik prøvde Chao å tenke sammen rettferdiggjørelse og helliggjørelse.

 

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer