Du er her

Bone Falck Rønne – en pioner i folkeoplysning og mission

Forfatter(e): 
Harald Nielsen
Utgivelsesår: 
2014
ISBN: 
978-87-87052-40-5

Bokmelding skrevet av Knud Jørgensen

Harald Nielsen har bedrevet en biografi om en prest, folkeopplyser, vekkelsesskribent og misjonsstifter. Når boken omtales her er det fordi Rønnes mest betydningsfulle initiativ var stiftelsen av Det Danske Missionsselskab (DMS) 17. juni 1821 i Kongens Lyngby. DMS var min barndoms og ungdoms misjonsselskap. Det ble med tid og stund det store danske misjonsselskap med arbeid i Asia, Afrika, Midtøsten og Danmark. Men DMS ble også starten på misjon som bevegelse i Danmark (og med tid og stund i Norge). I dag er DMS fusjonert med dansk Santalmission og kaldes Danmission. Når jeg besøker hovedkontoret i Hellerup blir jeg fortsatt i inngangspartiet møtt av Rønnes misjonsmotto: «Frygt ikke! Troe ikkun!» Så for meg har lesningen av biografien vært å vandre i gamle spor. Og underveis har jeg latt meg imponere av forfatterens grundige research og levende fremstilling. Harald Nielsen var generalsekretær for DMS i fusjonsperioden, men det er tydelig at han av hjerte og evne er misjonshistoriker. I sitt otium har han tidligere skrevet Danmissions Islamhistorie og en meget spennende bok om Erik W. Nielsen og hans bidrag til etterkrigstidens misjonsteologi (2012). Og nå har han som sagt bedrevet denne biografi om Rønne og om hans mangfoldige virke i en periode i dansk kirkehistorie i overgangen mellom to århundrer og mellom pietisme, rasjonalisme og vekkelse. Rønne har sine røtter i pietismen og sin teologiske utdanning i opplysningstiden, men bidrar samtidig med sine traktater til den vekkelse som tok fart etter hans død i 1833. Dette sammensatte bilde har Harald Nielsen tegnet i sin bok gjennom materiale fra dagbøker, brev, traktater, protokoller og samtidig litteratur. Her er Rønne som  læreren for tronfølgeren Christian Frederik (norsk konge i noen måneder i 1814), folkeopplyseren som oppretter skoler, setter i gang fattigomsorg, gir råd om og demonstrerer mønsterlandbruk og er prest med stort P i sitt sogn i Kongens Lyngby. Her er videre forkynneren og skribenten som løfter fram «den elskværdigste Bog» (Bibelen) og derfor deltar aktivt når Det Danske Bibelselskab blir til og som oppretter lånebibliotek og etablerer et hjelpeselskap for foreldreløse barn.

 Og så initiativtageren til og stifteren av DMS. Inspirasjonen kommer både utefra og innenfra. Kirken trengte en gå-struktur slik at den kunne gå til mennesker som ikke selv kunne gå til kirken. Det kunne handle om gamle koner i soknet eller om folk på Grønland. Rønnes bibellesninger uten om gudstjenestetiden ble en del av hans misjonsstrategi. Ved disse bibellesninger begynte Rønne også å fortelle om misjon i fremmede land. Bibelsak og misjonssak vokste slik sammen; misjon blant hedninger begynte med misjon i Danmark. Når DMS stiftes i 1821 er motivet både den timelige og den åndelige nøden i nabolaget og til verdens ende. Misjon og diakoni henger altså sammen helt fra starten i Rønnes forståelse av misjon.

Underveis i arbeidet med å gjøre misjonens sak kjent knytter Rønne nær kontakt med vekkelser på Østfyn, en kontakt som biskopen i Odense misliker sterkt og som kunne ha hindret misjonens sak, men Rønne viser seg som både en elskelig og ydmyk mann og en klok strateg som finner veien forbi en stivbent biskop: I stedet for å samle inn via kirkeoffer, selger man sang ark med misjonssalmer.

Det etableres tidlig kontakt til Brødremenigheten og resultatet blir et mangeårig samarbeid om misjon på Grønland. Siden gir man støtte til utsendelse av misjonærer til Guldkysten (vår tids Ghana), men det er først etter Rønnes død at DMS for alvor engagerer seg i ‘ytre misjon’ – i India og siden i Midtøsten og Afrika. Rønne tenkte nok fortsatt ‘kongens undersåtter’ som målgruppe, men han banet veien for en dansk misjonsbevegelse og misjonsvekkelse som fortsatt lever. Og Harald Nielsens biografi vil tjene til å holde bevegelsen levende.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer