Du er her

Bæredygtigt volontørarbejde. Hvordan kan volontørarbejdet understøtte en langsigtet udvikling?

Forfatter(e): 
Benjamin K. Kobborg, Arne Kristensen og Mogens Mogensen (red.)
Utgivelsesår: 
2015
ISBN: 
87-87052-45-8

Bokmelding skrevet av Knud Jørgensen.

Omkring 1.5 mil mennesker i alle aldre reiser årlig ut som volontører eller frivillige i relasjon til misjon og utvikling. Det hevdes at det årlig brukes 2.4 milliarder dollars på slike ‘short term missions’. Nå er definisjonene på hva som kan kalles volunteerism og hva som er voluntourism noe flytende. Dermed blir også tallmaterialet usikkert. Volontør-turismen har de siste årene vært sterk økende og drives av for-profit aktører og ikke av misjons- og diakonale organisasjoner. I dansk sammenheng er over halvparten av de som reiser ut for misjon og bistand korttids-volontører. Antallet av langtidsutsendte har i flere år vært fallende, mens antall volontører og praktikanter er økende. På denne bakgrunn blir det viktig å skille mellom bæredyktig volontørarbeid og voluntourism hvor det er mindre fokus på læring, partnerskap og langsiktig engasjement. Nærværende hefte fra Dansk Missionsråd har til hensikt å reflektere over volontørarbeidets egenart, rolle og bæredyktighet. Især første del av boka behandler volontørens rolle i kirke og misjon og hvordan volontører kan understøtte langsiktig partnerskap. Andre del av boka innledes med en presentasjon av «volontørhjulet» som er en nyutviklet modell for bæredyktig volontørarbeid. Det følges dernest opp med artikler som eksemplifiserer modellens fire fokusområder – prepare, learn, relate and share.

Boka er god å få forstand av. Helt fra første side understrekes det at bæredyktighet i volontørarbeidet handler om å fortsette innsatsen og gi noe tilbake: Det er først etter hjemkomsten det egentlige bidraget begynner. Det er innsatsen etter selve volontøroppholdet som har størst betydning. Dette handler ikke om en sur plikt, men om en mulighet for å fortsette engasjementet og mobilisere andre til å brenne for den sak man selv er blitt tent av.

Jonas A. Jørgensen legger i sitt bidrag om ‘Partnerskab og frivillighed: Hvilken rolle spiller volontører for forholdet mellem kirker?’ et solid missiologisk fundament med en missio Dei-teologi og ivrer for at selvforståelsen hos volontører bør endres fra barmhjertighet til globalt fellesskap. Nettopp missio-Dei tenkningen fokuserer partnerskap-tenkningen og dermed konsentrasjonen omkring relasjoner; relasjoner er tydeligvis et nøkkelord i bæredyktig volontørarbeid: «Der hvor kortidsudsendelse kan sættes ind i og forstås inden for en teologisk og missiologisk ramme, og hvor udsendte samtidig får defineret deres rolle og mission i forhold til de specifikke lokale udfordringer, der kan en forståelse af korttidsudsendelse som globalt dicipleskab vokse frem» (s. 25).

Sofie Schousboe Laursens anliggende er ‘engasjerte formidlere’ som kan bygge bro mellom det liv og den virkelighet de fattige lever i, og de handlemønstre, det forbruk og verdensbilde som den vanlige dansker/nordmann er omgitt av. Og her må det gis plass til stemmene fra sør, og volontører (og andre) bør lære seg noe om ‘transformativ storytelling’, frem for bare å formidle håpløshet og avmakt.

En av bokas hovedinnlegg er skrevet av Kurt Alan Ver Beek som i årtier har jobbet med short term mission i Honduras. Hans hovedanliggende er at korttidsutsendinger ‘must formulate plans not only for what they want to learn and see during the trip but also what they want to do when they come back’ (s. 37). Hvordan kan volontørene fortsette å støtte, hvordan kan de skape bevissthet hjemme om global fattigdom og eget overforbruk. Forfatteren er ute etter ‘lasting change’ hos volontøren og i samfunnet.

Dette er en viktig bok for alle som jobber med volontører og med korttidsmisjon. Det er en bok om relasjoner, kulturmøte og om å være ambassadører; det er disse tre aspekter partnere i sør etterlyser hos volontører. Det er også en bok som plasserer tematikken innen for en bredere forståelse av demokrati og U-lands-erfaring (se f. eks. artikkelen om ‘Vores demokrati har brug for ulandserfaring’ av Arne Kristensen og Jonatan Tylsgaard Larsen). Når unge reiser ut som frivillige er det ofte deres første skoledag i den globale dannelsesprosess.

Og det er en praktisk og didaktisk bok med et hovedfokus på det såkalte ‘volontørhjulet’ som går i detaljer om de fire sentrale fasene prepare, learn, relate and share. Hovedbudskapet er enkelt og klart: Hvis vi ønsker at våre volontører skal gjøre en forskjell, må vi ha et sterkt fokus på hvordan og til hva vi får dem hjem igjen.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer